23. oktober 2017 – Jim Mathis Nylig begynte jeg å lese M. Scott Pecks klassiske bok fra 1978 på nytt, Den mindre reiste veien. Han definerte åndelig vekst som å bevege seg fra et mikrokosmos-syn på verden til et makrokosmos-syn. Et mikrokosmos-verdenssyn ville være et som er definert av våre erfaringer med familien vår, arbeidsplassen vår, nyhetskildene vi ser på, de aksepterte synspunktene til vår «stamme» og venner og familie som har hatt lignende opplevelser som oss.
Å bevege seg mot et mer makrokosmos-perspektiv krever aktivt å møte og bli venn med mennesker som er annerledes enn oss – de med andre erfaringer, fra etniske grupper, religioner eller utdanning. Det krever reising, lesing og oppsøking av en rekke informasjonskilder og utvidelse av utdanningen vår.
Dette er viktig fordi det endelige målet med åndelig vekst er å begynne å se ting fra Guds perspektiv. Dette innebærer å oppfatte verden uten begrensninger av tid, sted eller nasjonale grenser. Han ser alle mennesker som viktige og likeverdige, uavhengig av deres forskjeller.
Da min kone og jeg var i midten av 20-årene, utviklet vi et mantra om å «utvide horisonten vår». Vi havnet i en fast rutine og trengte å se nye ting, utvikle nye interesser og få nye venner. Denne søken førte til en kirke, et nytt forhold til Jesus Kristus, nye venner og et større verdensbilde. Vi ble nesten desperate etter å reise, møte nye mennesker og forstå verden. Flere tiår senere utvider vi fortsatt horisonten vår, møter nye mennesker på nye steder og prøver å forstå fra et bredere perspektiv.
I vår virksomhet møter og jobber vi med mennesker fra mange forskjellige bakgrunner. Ekte interesse for mennesker er en reell fordel. Jeg gjør jevnlig forretninger med folk fra andre land, så det å finne ut hvordan og hvorfor de kom til USA er en viktig del av å forstå og jobbe med dem. Jeg anser det som et privilegium å være et ansikt utad for dette landet overfor nylige innvandrere eller folk som fortsatt tilpasser seg en ny kultur.
Jesus la vekt på å snakke med folk fra forskjellige kulturer, og brukte folk fra andre områder i lignelsene sine. Eksempler inkluderer historien om den barmhjertige samaritan (Lukas 10:25–37); hans samhandling med høvedsmannen som er fortalt i Matteus 8:5–13; og kvinnen ved brønnen, som finnes i Johannes 4:1:42.
På slutten av sin jordiske tjeneste kalte Jesus disiplene sine sammen og befalte dem å gå ut i all verden og forkynne evangeliet for alle folkeslag (Matteus 28:19). De gjorde det, og reiste til de fjerneste deler av den kjente verden på den tiden, underviste og gjorde disipler. Apostlene Peter og Paulus dro begge til Europa, bygde relasjoner, gjorde disipler og startet kirker på mange steder og i mange kulturer, og underviste mennesker med ulik tro, fra Efesos og Korint helt til Roma.
Dessverre ser det ut til at mange kristne har en motsatt oppfatning av åndelig vekst, selv på arbeidsplassen. Deres oppfatning av vekst er å bli mer isolert, ha en mer begrenset informasjonskilde og kun omgås mennesker med et lignende mikrokosmos-verdenssyn. Dette er knyttet til å se en klosterlivsstil som en ideell permanent situasjon, ikke bare en midlertidig tid for retrett og refleksjon.
For å komme nærmere Gud, ikke bare i våre personlige liv, men også i våre profesjonelle liv, må vi begynne å se ting fra Hans perspektiv – et veldig makrokosmosisk perspektiv, det store bildet – ta i betraktning mange menneskers erfaringer og forståelse, og se alle mennesker som unike og fantastiske.
Jim Mathis eier et fotostudio i Overland Park, Kansas, som spesialiserer seg på portretter for ledere, kommersielle personer og teaterfotografering, og driver en fotoskole. Han var tidligere kafésjef og administrerende direktør for CBMC i Kansas City, Kansas og Kansas City, Missouri.
Refleksjons-/diskusjonsspørsmål
- Hvordan forstår du forskjellen mellom et mikrokosmos- og et makrokosmos-syn på verden, slik det er beskrevet av både forfatteren M. Scott Peck og Mr. Mathis?
- Har du forsøkt å bygge relasjoner med mennesker fra forskjellige kulturer, etnisiteter og livssyn? I så fall, hva har resultatet vært?
- På hvilke måter kan det å bestemme seg for å bevisst samhandle med og bli kjent med mennesker med ulik bakgrunn og synspunkter hjelpe oss med å vokse åndelig, slik denne «mandagsmannaen» antyder? Hva kan slike forbindelser og relasjoner lære oss om Gud?
- Er du enig i at en mer isolasjonistisk tilnærming til livet – og til arbeidet vårt – hemmer vår vekst som individer, så vel som vår suksess som forretnings- og profesjonelle? Hvordan kan vi bestemme oss for å effektivt se og utforske mennesker og ideer utenfor våre «komfortsoner»?
MERK: Hvis du har en bibel og ønsker å lese mer om dette emnet, bør du vurdere følgende avsnitt: Johannes 3:16–21; Apostlenes gjerninger 17:16–33; Kolosserne 4:5–6; 1. Peter 3:14–16
