Diane Medved – Husker du da det var to temaer som ikke skulle diskuteres i høflig selskap, for at ingen skulle bli opprørt? De to var politikk og religion før. Ikke lenger. Nå kan politikk være som en religion for mange, men å snakke om politikk rår, slik radio og Saturday Night Live, og utløp for følelsene våre – som denne bloggen – lar oss spy ut våre lidenskaper om aktuelle hendelser til alle med en smarttelefon eller datamaskin.
Men tabuet mot å diskutere religion er sterkere enn noensinne, ettersom ens tro anses som ekstremt personlig. Med mindre du mener at det er din plikt og jobb å lede andre til den.
For folk flest er usikkerhet om Gud og hva Gud vil litt forstyrrende, og noen ganger fører det med seg skyldfølelse, forvirring, tvil eller ubehag. Det involverer mange følelser og hviler i det uhåndgripelige og ubeviselige. Det er derfor det kalles «tro».
Det er ikke pent å gjøre folk ukomfortable. Det er mye bedre å unngå temaet og holde forholdet på et intellektuelt, ektefølt grunnlag.
Jeg innrømmer at jeg ved sabbatsbordet vårt gjorde en feil og ba to gjester forklare, i ett tilfelle hva som førte henne inn i hennes religion, og i et annet tilfelle hva som førte til at han forlot den.
Hun som kom til kirken hennes sa at «det føltes bare riktig.» Hun som forlot den sa at forskningen hans på den fysiske verden fikk ham til å tvile på troens prinsipper.
Som psykolog elsker jeg å lære hvordan folk tenker. Og jeg bryr meg om menneskene jeg inviterer til sabbat, og vil vite mer om dem. Som vertinne er jeg imidlertid en flopp – jeg gjorde to gjester ukomfortable. Jeg ber herved om unnskyldning for at jeg satte dem på stedet.
Hvis du tror at skriftene er fra Gud, og at de er sannheten, kommer du til å bli lidenskapelig opptatt av dem. Kan noen religion bevise at den er korrekt, eller at andre mennesker burde tro på den, bortsett fra sitt eget materiale? Kan noen være objektiv om religionen de aksepterer som Guds ord?
I en nasjon som blir stadig mer mangfoldig etter hvert som innvandrere fra mer varierte hjemland bidrar med sine kulturer og trosretninger, er det stadig vanskeligere å insistere på at én enkelt trosretning er «den rette». Det eneste tilhengerne kan hevde er at den er «den rette for meg».
Derfor er sabbatsgjesten som svarte at «det bare føltes riktig» like verdig respekt som den som i realiteten sa at «det føltes ikke lenger riktig». Og med mindre du vil gå inn på doktriner – og hvem vil det? – hva slags samtale er det?
Det er mye bedre å bare la det være. Det er en del av toleransetrenden vår, eller «uansett hvilket kjønn du sier du er»-skuldertrekket, eller vår aksept av «så lenge ingen blir skadet». Jada, du kan praktisere din religion, og jeg vil enten praktisere min, eller, etter hvert som det blir stadig mer politisk korrekt, vil jeg ikke praktisere noen, takk. Å ikke snakke om religion faller nå inn under respektens fane. Du kan ikke undergrave respekt.
Bortsett fra når du snakker om politikk...
Faktisk er noens kjønn noe helt annet enn deres religion, og de to bør ikke sammenlignes i dette aspektet.
Kjønn er flytende og har alltid vært det. Det finnes ikke bare historiske bevis som støtter dette, men også psykologiske og biologiske bevis for det. Mens det ikke finnes bevis for noe når man snakker om religion, finnes det teknisk sett ingen rasjonell grunn til å tro på det når man ser på de mest vanlige religionene. Det som gjør religion til et debatterbart tema, er at det burde debatteres mer enn det er, og kjønnstemaet er noe som, når det debatteres, burde resultere i samme resultat for alle.
For eksempel, hvis noen sier at kjønnet deres faktisk er X, blandes psykologi med logikk, så hvis du ville diskutere det, ville det bare være dumt. Med så mye kunnskap vi har om kjønn, ville du lett blitt motbevist.
Men hvis noen sier at religionen deres er X, kan vi argumentere for at den bestemte religionen er dårlig eller feil, for basert på kunnskapen vi har om verden, overlever ikke de fleste religioner mot logikken.
Kjønnssammenhengen din er logisk, religion gjør ikke det.
Og forresten, jeg snakker om den psykologiske grunnen til at folk noen ganger går til religion for å hjelpe seg selv, for å ha en grunn er ikke det samme som å tenke rasjonelt om noe.
Kjønn er ikke flytende, kjære. Hvis ikke, ville vi hatt forskjellige, usammenhengende kroppsdeler, og det er derfor bare to private deler som tilhører bare to kjønn.