August 2016 – Duane Litfin Forrige vinter summet internett av spørsmålet «Tilber muslimer og kristne den samme Gud?» En kakofoni av stort sett kristne stemmer utmattet seg selv i å diskutere disse komplekse problemstillingene. Dette er ikke første gang folk har debattert dette spørsmålet, og dessverre er det kanskje ikke den siste.
En grunn til at meningene spredte seg i alle retninger er denne: Det spørsmålet er ikke bare uhensiktsmessig, men kanskje verre enn uhensiktsmessig. Spørsmålet virker ute av stand til å generere et tilfredsstillende svar, og når velmenende mennesker prøver å svare på det, er det typiske resultatet uro og forvirring.
Hvordan kan det være annerledes? Ethvert spørsmål som bare kan besvares med et «Kanskje, kanskje ikke – det kommer an på hva du mener», er dømt til å mislykkes fra starten av. Det er så tvetydig at ethvert forsøk på å svare på det bare reiser ytterligere spørsmål. Hva spør spørsmålet egentlig om? Hva mener vi med «tilbedelse»? Hva mener vi med «det samme»? Hvor mye «ensartethet» kreves for å svare ja? Hvor mye forskjell skal til for å svare nei?
Å forstå hva islam og kristendom har til felles og ikke har til felles er en viktig oppgave, men å spørre om muslimer og kristne tilber den samme Gud vil ikke føre oss dit.
Hovedproblemet er at tvisten fokuserer på feil spørsmål.
Hvis målet vårt er å sammenligne disse to religionene, må vi flytte fokuset vårt til et mye mer opplysende spørsmål: Hvordan er kristendom og islam forskjellige? Med svaret på dette spørsmålet for hånden, er vi ironisk nok i en bedre posisjon til å ta opp spørsmålet om «likhet».
Vannskillet
Under den kontroversielle debatten ble trinitarismen ofte presentert som den viktigste forskjellen mellom islam og kristendom: Kristendommen omfavner den, islam gjør det ikke. Men denne observasjonen, selv om den er nøyaktig, avdekker ikke automatisk det avgjørende spørsmålet. Verken de gammeltestamentlige troende eller selv de tidligste kristne kunne ha formulert den ortodokse trinitarismen slik vi forstår den.
Så, hva er den viktigste forskjellen?
Det avgjørende punktet mellom islam og kristendom er ganske enkelt evangeliet – Bibelens beretning om hva Gud har gjort, gjør og fortsatt vil gjøre gjennom sin Sønn for å forløse sin skapelse. Det er denne «gode nyheten» om Skaperens evige, Sønn-sentrerte forløsningsplan som åpenbarer for oss hvem vår Skaper virkelig er. Denne evangeliehistorien er det vendepunktet som avslører den dramatiske forskjellen mellom islam og kristendom. Det er ikke før denne forskjellen forstås at spørsmålet om hva kristendom og islam kan ha til felles, eller ikke, i det hele tatt kan tas opp.
«Veien»
Før begrepet kristen ble brukt om de som trodde Jesus var Guds sønn, kalte de tidlige troende seg selv etterfølgere av «Veien» (Apg 9:2; 16:17; 19:9, 23; 24:14). Det er en klar grunn til dette. Kristendommen handler om «Veien» som Skaperen – åpenbart nå gjennom sin plan om å være en kjærlig himmelsk Far – nådig har åpnet for sine fremmedgjorte, opprørske skapninger, slik at de kan forsones med ham.